Stanser du på fortauet uten for Villa Nord og løfter blikket, møtes du av pussede murvegger, elegante spissbuer og tre rader med høye vinduer. I nabogårdens nisjer står to av Homers ni muser som tause voktere. I dag utstråler villaen en dyp, men dyrekjøpt ro. To ganger har gaten vært herjet av brann, og to ganger har et nytt bygg reist seg. Gjennom alle år og all dramatikk har veggene sett historien utspille seg. I over 200 år har mennesker redd opp senger for reisende, mens andre har tilberedt måltidene. Nå er det vår tur.
Annonsen fra 1837
I april 1837 fortalte småhandleren Arnt Flengstad avisleserne i Trondheim at han holdt "Table d'Hôte", serverte "Carte" og tok imot reisende. Samme år hadde han giftet seg med Ingeborg Kirstine Røst, og Hotel du Nôrd i Fjordgata var ekteparets nye næring. Den første gjesten skrev seg inn 2. mai, en kapellan fra Grong. Etter ham kom sorenskrivere og kammerherrer, en svensk greve, tyske godseiere og de første britiske laksefiskerne. Byen hadde allerede ti bondelosjier for reisende, men dette var det første som benevnes som hotell. London forlegger John Murray, gav hotellet en egen oppføring i sin reisehåndbok fra 1838.
«Trondhjem. Inns: The Hôtel du Nord was opened in 1837. There are plenty of comfortable lodging-houses.»
John Murray, A Hand-book for Travellers in Denmark, Norway, Sweden, and Russia
Til Dronningens gate 26
Arnt Flengstad satte hotelldrømmen på pause i 1839, da nyåpnede "Hotel d'Angleterre" tok over tronen som byens fremste. Flengstad fortsatte driften av vertshuset sitt i Fjordgata, men kjøpte samtidig Dronningens gate 26 som den gang huset "Madame Barboes losji", og flyttet sin overnattingsvirksomhet dit.
Så rammet katastrofen. Den store bybrannen 24. april 1841 la store deler av Trondheims østkant i aske. Det var storm, og ilden spredte seg nådeløst. 330 gårder og 40 brygger gikk tapt, 2000 mennesker ble husløse, og en uheldig tjenestepike måtte bøte med seks måneder i fengsel for uforsiktighet med ild.
Men Arnt øynet nye muligheter. På branntomten, på hjørnet av Dronningens gate og Jomfrugata, reiste han en ny bygård som skulle huse både den voksende familien, som etter hvert talte fire barn, og byens tilreisende. Da Arnt gikk bort i en alder av 48 år etter «længere tids Svaghed», tok Ingeborg over roret. Hun drev bygården og virksomheten videre med stø hånd.
Søt musikk i gangene
I 1854 tok en ung pianomaker fra Romsdal, Mads Jansen, inn hos enkefru Flengstad. Han bygde og stemte pianoer, og innen 1858 hadde han ikke bare nye instrumenter til salgs, men tok også imot lærlinger i faget. Kanskje oppstod det søt musikk på mer enn én måte, for med tiden giftet han seg med Arnt og Ingeborgs datter, Julie. Et av instrumentene hans, vakkert utskåret med to lyrer og preget med "Pianoforte-Fabrik, Trondhjem", befinner seg i dag i samlingen til Ringve Musikkmuseum.
Ingeborg fortsatte ufortrødent med gjestgiveriet. Da Trondheim klargjorde seg til kroningen av Karl IV i Nidarosdomen i august 1860, sørget hun nok en gang for at sengene var redd opp for prominente gjester.
Det nygotiske kvartalet reiser seg
I 1879 brøt det igjen ut brann i Dronningens gate, og hele rekken fra nummer 26 til 32 gikk tapt. For å forhindre nye katastrofer ble kvartalet gjenreist i teglstein, og Trondheims aller første sammenhengende murkvartal var et faktum.
Arkitektene Johan Digre og Lars Solberg tegnet fire treetasjers gårder i elegant nygotisk stil. Digres gård er den du står foran i dag, og det var i nabogården at de to musene tok plass i fasadens nisjer. Den nye gården rommet sju leiligheter, og i 1888 stod den toneangivende arktitekten Karl Norum (1857-1911) oppført som beboer i en av dem. Norum satte dype spor etter seg og tegnet flere av byens mest ikoniske bygninger i historisme og jugendstil, deriblant Britannia Hotel, Mathesongården, Hovedpostkontoret (PoMo), Tollboden, Frimurerlogen og den nå revne restauranten på lyststedet Hjorten.
Adressen som aldri sluttet å ta imot gjester
Gjennom de siste 150 årene har byggene i Dronningens gate huset utallige håndverksbedrifter – fra møbelsnekkere og glassmestere til gullsmeder og blomsterhandlere. For oss er det likevel historiene om gjestfrihet, varme og kokekunst som stikker dypest.
Fra Madame Barboes losji i 1830, via Hotel du Nôrd, Hospitset Dronningen, Linnéa Hotel og Fru Schøllers leilighetshotell, har vi nå skapt Villa Nord. Navnet er et nikk til Trondheims aller første hotell, og bærer i seg 200 år med uavbrutt gjestfrihet.
Velkommen hjem til Villa Nord - Forankret i historie, skapt av mennesker.
Villa Nord 2027
